Kjæledyrbyttehjørne

som sitter på kontoret mitt over en kopp kaffe, er ikke heller nøyaktig hvordan folk fotograferer livet til en “hundeløper.” Imidlertid er det nøyaktig hvordan jeg produserer balanse.

En del av dagen min blir brukt til å boltre seg i tillegg til å modige hva Nord -Dakota kaster min vei.

Vintrene kan bringe oss -45 graders vindhår. Dagen etter kan det være 40 grader over null. Dette er mest sannsynlig grunnen til at de fleste forhindrer Nord -Dakota, så vel som det er den ekstremt grunnen til at jeg liker det her. Den stadig endrede værtilstanden tar inn meg hver dag. Det er aldri kjedelig.

Hundene bekymrer seg ikke for vinden eller den varme eller snøen eller flommen eller vindkaffen eller regnet eller gjørmen eller isen. De tar det som det kommer, så vel som de hjelper meg med å gjøre det samme. Vi liker det “der ute.”

Jeg går på jobb så vel som mine “kunder” er så glade for å se meg, de gråter. Jeg liker hver så vel som hver hund jeg tilbringer tid med, så vel som de liker meg. Hvordan er det for et positivt arbeidsmiljø? ?

Men en liten del av dagen min blir tilbrakt ved skrivebordet mitt med minst en hund ved føttene mine, noen ganger en katt. Noen ganger to katter.

Selv om hundekjøring betaler flertallet av utgiftene mine (foreløpig), er jeg til slutt forfatter. En forfatter som liker hunder, i tillegg til at jeg stadig blir trukket i denne retningen.

Jeg forlot livet mitt som arbeider i hverdagsavisen vår der jeg ikke gjorde noe. Jeg gjorde egentlig ikke noe. Å bryte fri fra denne byrden har gjort det mulig for meg å tro tydeligere om livet mitt, ta mer risikoer, treg ned, sette flere mål og fokusere på det som virkelig betyr noe.

Jeg forstår at jeg er heldig som kan erkjenne, samt erkjenne når jeg er ute av banen.

Når livet mitt er ubalansert, kan jeg ikke hjelpe noen. Jeg har ikke energi til å løpe, å være positiv, å skape.

En av grunnene til at jeg liker hunder så mye, er at de virkelig motiverer meg til å bremse så vel som for å forenkle livet mitt. Selv når jeg gjør feil, dunker Ace bare halen hans – “Vel. Du får det til neste gang. ”

Så det jeg virkelig prøver å oppgi her, er å takke deg for at du holder deg rundt og har lest denne bloggen, de nye så vel som de som har vært rundt en stund. Det er ekstremt interessant for en forfatter når noen – til og med en person – virkelig vil sjekke ut hva hun har å si.

Denne bloggen har alltid vært ekstremt interessant for meg, en viktig del av dagen min, en grunn til at denne latterlig skumle personen kan dele noe?

For mer, se publiseringen min på løping med en hund.